Denne gangen skal bloggen min handle om en veldig utsatt skole som ligger midt i et område det israelske militære har erklært som Skytefelt 918. Masafer Yatta er et stort og fruktbart område helt sør på Vestbredden.

Jinba er en liten landsby helt sørvest i skytefeltet og en av to landsbyer i området som har en skole. Landskapet er rett og slett majestetisk og veldig vakkert. Akkurat nå pløyer bøndene det som finnes av jord og sår hvete og bygg som skal bli for til sauene deres. Rundt Masafer Yatta er det høye åssider, nærmest for fjell å regne. I randsonen av skytefeltet, litt nordvest for Jinba er det en en-familielandsby som heter Bir al ‘Idd. Sett herfra ligger Jinba og Masafer Yatta langt der nede. Sett nedenfra ser det slik ut: 

I går morges kl 0500 kom det drøyt 100 soldater i seks jeeper og en stor armert buss ‘på besøk’ til Jinba. De skulle angivelig se om de fant fremmede (les: ‘terrorister fra Hebron’) der eller våpen. Det israelske militære har kartlagt hver eneste landsby på hele Vestbredden og kjøretøyene deres har store monitorer med detaljkart over landsbyene og opplysninger om hvem som bor i husene eller teltene. Husene i Jinba er stort sett av typen kombinerte høy-lecablokkringmur-og-telt-konstruksjoner. Mange av disse hjemmene ble  endevendt, men ingen ble arrestert. Jinba har også et telt (produsert av O.B.Wiik og donert av Italia) som brukes som medisinsk klinikk av Leger uten grenser. Soldatene måtte selvfølgelig også undersøke om det fantes terrorister eller våpen inne i dette teltet. De kunne ha brukt kniven til å skjære over snora som var tredd gjennom maljene i åpningsduken, men det var nok litt for brysomt, så de skar rett og slett et stort hull til å gå gjennom, og veltet likså godt vanntanken til klinikken over ende. 

Min kollega Jaques og jeg gikk i tre timer ned de bratte skråningene til Jimba  og opp igjen i går formiddag, for å støtte innbyggerne med nærvær og for å hente info til en rapport til FN-systemet. I dag var vi tilbake sammen med vår FN-hovedkontakt Hamed Qawasmeh. Han har 4×4-bil og tillatelse til å kjøre dit. Det var den heftigste offroad-turen jeg har vært med på noensinne. Bildet nedenfor ble tatt før vi begynte å kjøre ned den lange monsterbakken nesten uten tilløp til noe som kunne kalles vei. Derfor også med blide og naive ansiktsuttrykk.

Det eksotiske ved denne utforløypa ble forsterket av noen kameler vi passerte.

Vel nede og etter å ha fått tilbake normal ansiktsfarge besøkte vi skolen i Jinba. 

En enkel U-formet, lav skolebygning med en sisterne i midten, pent skjermet av et soltak og et yndet skyggefullt sted i friminuttene om sommeren. Skolen har ca 40 elever som går i tre klasser fordelt på trinn 1-6. Klasserommene er enkle. Driften finansieres i prinsippet av de palestinske selvstyremyndighetene, men ettersom skolen ligger både i et C-område med full israelsk kontroll, både sivilt og militært, og at området er definert som et skytefelt, er det store begrensninger i driftstilskuddene. De dekker lærerlønninger og skolebøker. Som over alt i C-områdene, har de fleste husene rivningsvarsler (demolition orders) som kan iverksettes når de militære myndighetene bestemmer seg for det. Heldigvis er skolebygg mer beskyttet enn andre bygninger, men det er hevet over enhver tvil at Israel ønsker å fordrive flest mulig palestinere fra C-områdene. FN-kontoret for koordinering av humanitære saker i de okkuperte Palestinske områdene, UNOCHA, har laget en meget interessant ‘case study’ av situasjonen i Masafer Yatta .

Jinbaskolen har også et datarom med fire datamaskiner. Lærerne er ivrige etter å ta i bruk dette utstyret for å bidra til at elevene fra disse isolerte og spesielt utsatte områdene også blir deltakere i sin egen samtids teknologiske plattform. 

Skolen har internett-tilgang, men lærerne må ta penger fra egen lomme for å betale for dette. Jeg har prøvd å ta opp denne situasjonen med det norske representasjonskontoret til de palestinske selvstyremyndighetene, men de hadde bestemt seg for bare å gi til ‘de store formålene’. Marginaliseringen av disse utpinte småsamfunnene i C-områdene opprører meg sterkt. Alle kilder til liv og utvikling blir skrudd ned til et absolutt minimum, det være seg vann, strøm, byggetillatelser, og internettilgang.

Derfor har jeg bestemt meg for å gjøre et forsøk på å mobilisere dere, mine venner, til å bli med på en aldri så liten dugnad for å sikre disse 40 skolebarna i Jinba nettilgang i en god periode framover. Lærerne skraper sammen ca 2500 kroner i året for å dekke internettavgiften. De ville bli veldig glade for å få en norsk dugnadsavlastning i en periode. Dersom du har lyst til å være med på dette, kan du sette inn et dugnadsbeløp etter eget ønske på konto 9801.24.35169. Jeg har opprettet denne kontoen spesielt for formålet og den heter Jinba internett. I god tid før jeg drar hjem til Norge 18.12 vil jeg overføre det som kommer inn til en lokal liten organisasjon som heter HIRN. HIRN (Hebron International Resources Network) drives av den driftige FN-kontakten og ‘offroadspesialisten’ Hamed Qawasmeh.

Hamed er en utrolig dedikert mann som jobber dag og natt for å hjelpe de mest utsatte lokalsamfunnene i Hebron-delen av Vestbredden, både gjennom FN-organisasjonen UNDP og gjennom HIRN. Han har jevnlig kontakt med rektor ved skolen i Jinba. Pengene vi gir vil gå uavkortet til internettprosjektet i Jinba. Dette er en dråpe i det store havet av udekkete behov her i det okkuperte Palestina, men også en dråpe kan ha stor betydning. Jeg kjenner i hvert fall noen barn og noen lærere som vil bli veldig glade. Takk på forhånd til dere som ønsker å være med på dugnaden.